Våren 1947 dro Gunhild Marie Tveit til Oslo, for å veve hos Tora Qviller, som drev privat opplæring.
– Det var semesteret før jeg skulle inn på høyskolen i Oslo. Jeg hadde snakket med rektoren som sa at jeg brukte tiden godt frem til skolestart om jeg kom inn hos en med privat opplæring, forteller Tveit. Tidligere hadde hun gått på folkehøyskole på Birkeland og husflidsskole i Risør.

Vevde stoltrekk
Qviller hadde fått i oppdrag å lage en del av tekstilene til kongefamiliens private salong på Kongeskipet. Skipet skulle være en gave til daværende Kong Haakons 75- årsdag, farfar til kronprins Haakon Magnus.
– Jeg ble tatt ut til å veve trekket til Kongens stol. Det var veldig moro, men mye jobb. Det skulle være en krone i ryggstøet. Krona var hans emblem. I tillegg vevde jeg gardiner og putetrekk, sier Tveit. Det ble også laget et stort gulvteppe, hvor to-tre satt med hver sin vev og vevde.

Invitert om bord
Da skipet sto ferdig, i 1948, ble alle som hadde vært med og bidratt invitert om bord. Det ble også Tveit, men hun var forhindret i å delta den gangen.
– Det var veldig dumt, for jeg har alltid hatt lyst å se skipet innvendig, for det ble veldig fint det vi laget, sier Tveit, og skryter av Qviller.
– Tora var så flink med farger, og vi lærte mye av henne. Jeg tar ingen ære av det vi gjorde, det var Qviller som hadde fått oppgaven, og hun fant ut hvordan hun ville ha det, sier hun. Etter året på høyskolen var hun et halvt år som vikar på håndarbeidsavdelingen på Lier sykehus. Deretter bar det hjem til Grimstad igjen. Der begynte hun først i Bondekvinnelagene i Eide og Landvik og så som lærer i Framhaldsskolen på Fjære. Etter det var hun på husmorskolen i Møglestu.
– Det var så populært med veving rundt om i bygdene på i den tiden, forteller Tveit. I 1951 giftet hun seg, og deretter ble det småbarnsstell og husmor i stedet for veving. Men ett fint minne fra tiden hun vevde har hun hjemme, og det er stoltrekk, som på Kongeskipet.
– Det er den samme teknikken som er brukt, de er bare ikke så fine som på Kongeskipet, sier hun beskjedent.