| » Tingretten så arnestedene |
| » Vil ha 40 km/t i sentrum |
| » Vant NM-sølv i mangekamp |
| » Vil skape bevegelsesglede |
| » Med fokus på klima i tre dager |
Vi kan begynne med legatskolene og Dømmesmoen. Uten donasjoner og ståpå-vilje fra enkeltborgere hadde ikke Grimstad hatt det mangfoldet innen utdanning som byen har i dag.
Starten på skolebyen
I et testamente av 28. september 1787 stadfestet 24. april 1788, skjenket forhenværende skipsfører, senere kjøpmann og reder Peter Dahl 18000 riksdaler til «frie Skoles Oprettelse i Grømstad i Norge, i Christiansands Stift, min Føde Egn». 3000 rd skulle brukes til å bygge og innrede skolen, de øvrige 15000 skulle danne «en Evig fast og uryggelig Fond».
Peter Dahl var født 24. september 1847 på gården Vestre Eskedal i Fjære. Han dro tidlig til sjøs, og arbeidet seg raskt oppover i gradene til han som 23-åring avla styrmannseksamen, fikk sitt borgerbrev som skipper og ble tatt opp i skipperlauget i København. Han måtte da bosette seg i København, tidligere hadde han regnet Vestre Eskedal som «hjemme».
Dahl seilte i mange år på Dansk Vestindia og Ostindia, og det var som kaptein han la seg opp sin store formue. Kapteinen kunne nemlig selv drive handel, import og eksport, i tillegg til at de førte varer for rederen. Høsten 1788 gikk han i land og kjøpte hus i Gothersgade i København. Det ble innredet etter tidens beste smak, og han fikk plass til sin store kunstsamling og en boksamling på nesten 700 bøker. Han ble medlem av flere danske fasjonable foreninger, innvotert som medlem av Det Kongelig Norske Videnskabers Selskab, og etablert i byens overklasse. Men han fikk ikke lang tid til å nyte sitt liv. Han døde 31. mars 1789, bare 41 år gammel. Hans formue beløp seg da til svimlende 300.000 riksdaler.
Det finnes mange eksotiske fortellinger om denne mannen, men disse er ikke bekreftet. I det hele tatt vet man veldig lite om Dahl før han tar sin styrmannseksamen i 1870.
Den Dahlske legatskole
Dahls donasjon førte til at Grimstad fikk landets nest eldste legatskole, bare Trondheim hadde en som var eldre.
I sitt testamente hadde Dahl bestemt at skolen skulle gi kost og pleie til seks-åtte elever som skulle være av de «mest fattige og uformuende folks barn». I tillegg skulle seks til åtte barn få rom og seng på skolen, men de måtte holde seg selv med kosten.
1. februar 1796 åpnet den nye skolen på hjørnet av Storgaten og Kirkegaten med stor festivitas med «kanonade og festmusikk». Alt gikk greit frem til 1817. Da var skolen i økonomisk krise, og ved kongelig resolusjon fikk man tillatelse til å legge ned skolen inntil videre, så sant den ikke kunne forbindes med det øvrige skolevesen i Grimstad uten at man derved tilsidesatte testators formål. Det gikk ikke, og ny kongelig resolusjon stadfestet nedleggelse inntil videre.
Men det ble jobbet i kulissene gjennom flere år, og i 1855 ble Grimstad og Fjære enige om å gjenreise skolen og garantere for 500 spesidaler i årlige skolepenger. Ny kongelig resolusjon ga tillatelse til ny satsing, og i 1856 åpnet Borgerskolen i lokaler i Storgaten 50. Ny skole ble planlagt og oppført av byggmester Heinecke på tomten som i dag er øvre skolegård til Grimstad barneskole. Den ble tatt i bruk i 1864.
Dahlske frem til i dag
For å ta resten i stikkordsform: Borgerskolen ble til kommunal middelskole i 1869, treårig middelskole i 1923, treårig realskole i 1939, og realskole og gymnas i 1946. På 1960-tallet forsvant som kjent realskolen inn i ungdomsskolen, og Dahlske ble rent gymnas, nå med nytt navn, Grimstad gymnas, Dahlske skole. Den flotte skolebygningen fra 1864 brant ned 1. pinsedag i 1962, og etter flere års omflakkende tilværelse sto ny skole ferdig i 1971, og nå hadde fylkeskommunen overtatt som skoleeier. Høsten 1996 var det klart for nytt navneskifte, Dahlske videregående skole.
Tønnevolds legat
På sin 70-årsdag i 1918 innstiftet skipsreder O.T. Tønnevold og hustru Gunhild et legat på 400.000 kroner. Han så viktigheten av at landsdelen med sine rederitradisjoner kunne tilby en moderne teknisk utdanning.
Dette skulle bli starten for Sørlandets tekniske fagskole, Tønnevolds legatskole. Men det tok tid. Flere faktorer, som blant annet depresjonstiden etter første verdenskrig, gjorde at planene om å realisere skolen ble skjøvet frem i tid. I 1928 var man kommet et skritt videre, men arbeidet ble forsinket ved at Tønnevolds arvinger mente det var gått så lang tid uten at gavebrevets intensjoner var fulgt opp, at de krevde at pengene måtte tilfalle arvingene. Saken gikk helt til Høyesterett som mente det var tilstrekkelige grunner til at saken var blitt forsinket, og at gavebrevet ikke kunne omstøtes.
Jørgen Bangs murgård «Fredheim» i Lillesandsveien, nå eid av Grimstad kommune, ble tatt i bruk som skolelokaler, og i 1939 åpnet Sørlandets tekniske Fagskole, eller Teknikken som den raskt ble kalt, dørene for det første kullet. Skolens filosofi var at teoretisk og praktisk undervisning skulle være så samordnet som mulig, og man la vekt på at elevene under praksisopplæringen skulle lage salgbare produkter. Skolen ble populær i distriktet, noe som nok også skyldtes at den forlangte ryddighet og presisjon av sine elever.
Fylkeskommunen overtok driften i 1970. I tillegg til fagskolen ble det satt i gang ettårig praktisk/teoretisk kurs for lærlinger. Etter hvert kom også ordinære yrkesskoletilbud innen mekaniske fag, elektrofag og byggfag til.
Sammenslåing
Fylkeskommunen vedtok i 2003 å slå sammen Grimstads tre videregående skoler. Det betød at, Dahlske vgs., Sørlandets tekniske fagskole og Frivoll vgs. (helsefag) fra august 2006 ble samlokalisert i en nybygd skole under navnet Dahlske videregående skole.
Peter Dahls legat og Tønnevolds legat er fremdeles knyttet til skolen.
Hagebruk og Dømmesmoen
Hagebruk har lange tradisjoner i Grimstad, og landets første hagebruksskole ble åpnet på Lillenes på Søm allerede i 1880. Den fikk ikke noe langt liv. I 1892 ble den flyttet til Vadåsvolden gård, men i 1895 var det slutt.
Det skulle gå 28 år før det ble en ny hagebruksskole i Grimstad.
Rundt om i landet var det etablert flere hagebruksskoler. Staten hadde ikke penger til drift av disse, men i 1917 ble det tatt et initiativ ovenfor landbruksdepartementet. Forslaget gikk ut på at Staten skulle overta et realistisk antall hagebruksskoler. Ved en Stortingsproposisjon 16. april 1920 ble det vedtatt å overta noen av de private, og opprette noen nye skoler. Men en betingelse var at distriktet skulle yte 100.000 kroner en gang for alle.
I 1919 var det tatt lokalt initiativ til å få en ny hagebruksskole i gang, og primus motor i dette arbeidet var Mons Fuhr, som hadde vært elev på siste kull ved Vardåsvollen. Han hadde kjøpt den gamle skolen på Vardåsvollen, og drevet det frem til det som senere ble Grimstad gartneri, Grimstad frø og Fuhr AS. Han ga halvparten av beløpet som staten krevde, og Aust-Agder fylke og Fjære sogn ga resten. Dyktige forhandlere overbeviste Staten om at dette var et godt prosjekt, Dømmesmoen ble kjøpt og første kull tatt opp i 1923.
Statens gartnerskole Dømmesmoen ble drevet her til 1991. Da ville ikke Staten lenger drive skolen. Argumentet var at siden den var lagt inn under lov om videregående skoler var den fylkets ansvar. Men utsiktene til å få Aust-Agder fylke til å overta var ikke gode. En annen skole i Grimstad skulle bli redningen. Gartnerskolen hadde rundt 1990 innledet et samarbeide med Agder ingeniør- og distriktshøgskole (AID) om et toårig høgskoletilbud innen hagebruk/økonomi. Og det førte til at i 1991 ble gartnerskolen på Dømmesmoen en avdeling i AID. Fra 1994 ble skolen til Institutt for naturforvaltning i Høgskolen i Agder, som fra 2007 er Universitetet i Agder.
Gartnerutdanningen ble lagt ned i 1998, og Dømmesmoen ble undervisningssted for allmenn- og førskolelærerstudier ved UiA.
Ennå en kort periode er Dømmesmoen er del av Universitetet i Agder. Men fra og med dette semesteret er all undervisning flyttet til den nye universitetscampusen i Teknologiparken, og Dømmesmoens videre skjebne er uviss. Det som er sikkert er at Statsbygg, som eier Dømmesmoen, ved hjelp av folk fra UiA skal holde parken ved like ut 2012.
Kilder:
Nils Løkkebø: Dahlske skoles historie.
Finn-Einar Eliassen: «Kaptajn Dahl» i det dansk-norske univers. Agder historielags årsskrift 2001.
Dømmesmoen 1923-1988.
Reidar Marmøy: Grimstad på 1900-tallet. Bind 1 og 2.
Dahlske videregående skoles nettsider.
Statsbyggs nettsider.
