| » Jappa med ski på beina |
| » Tingretten så arnestedene |
| » Vil ha 40 km/t i sentrum |
| » Vant NM-sølv i mangekamp |
| » Vil skape bevegelsesglede |
– Det er fantastisk at de gjør uanmeldte tilsyn, og jeg håper de fortsetter med det. Etter at de hadde gjennomført tilsynet, hadde vi også interessante diskusjoner om temaet låste dører, sier enhetsleder ved Frivolltun Eirik Christian Olsen.
Han får støtte av enhetsleder Anna Særnmo på Feviktun.
– Det er bra at det blir ført tilsyn, og jeg føler at det ble en grei rapport for vår del, sier hun.
I april i år kunne de to enhetslederne se at Egil Nordlie og Nora Løddesøl fra Helsetilsynet undersøkte bruken av låste dører på sykehjemmene.
– Vårt utgangspunkt i tilsynet er at alle har rett til å ferdes fritt i dette landet, og at det er naturlig for folk å komme seg ut. For å sperre folk inne må det være en hjemmel i lov som ligger bak, forklarer Nordlie fra Helsetilsynet.
– Vi er ikke ute etter å si «fy-fy», men vil sammen med kommunen gjøre kvaliteten på tjenestene bedre. Når vi finner et avvik, er det opp til kommunen å rette det opp. Vi har ingen sanksjonsmuligheter om dette ikke skulle skje, men vi kan dukke opp på nye tilsyn og lage en større sak av det, sier Nordlie, som legger til at han ikke tror det blir nødvendig i dette tilfellet.
Låste dører
I Grimstad fant tilsynet flere ting å sette fingeren på, og en gjennomgangstendens var låste dører.
– Flere av virksomhetenes korridordører, utgangsdører til verandaer, hager og uteplasser er låst. Det ble også rapportert at det enkeltes romdører og dodører ble låst ved behov. Det var ikke etablert faste rutiner for åpning og lukking av dørene, heter det blant annet i tilsynsrapporten.
Praktisk og etisk
Olsen medgir at det er en del låste dører på Frivolltun, men mener dette har sin naturlige forklaring.
– Det hadde vært enkelt hvis alle våre pasienter hadde hatt hver sin utgangsdør, men slik er det ikke. I andre etasje er det for eksempel én felles utgangsdør for hele avdelingen, og da blir det vanskelig å holde åpent for noen og stengt for andre, sier han.
– Hos oss er det ofte det etiske og det praktiske som kommer i konflikt med hverandre. Med mer penger kunne vi for eksempel hatt flere låsvridere på dørene, og en mulighet er at pasientene har GPS-sendere som gjør at en dør kan være stengt for noen og åpen for andre, sier Olsen.
– Da tilsynet var på besøk i april, var det jo fortsatt full vinter og masse snø på verandaene, så derfor kunne vi ikke ha det åpent ut dit, forklarer teamsykepleier ved Frivolltun Ingrid Hauge Bie.
– Jeg har alltid vært stolt over at vi ikke har hatt låste utgangsdører og heisdører. Vi låser av og til dører ut til verandaer og utendørsarealer om været er dårlig, og om natten. Da tilsynet ble gjort, var dørene låst på grunn av at det fortsatt var vinter. Nå som det er varmere i været har vi endret dette, og dørene står som regel åpne, sier Særnmo på Feviktun.
– Vi har ikke som praksis å låse dørene, så jeg synes det var en grei rapport for vår del. I stedet for låsing pleier vi å gjøre noe hyggelig med pasientene, og for eksempel gå tur med dem som ønsker det, legger hun til.
Kamuflerte dører
– I tillegg til at det var påfallende mye låst ut til hager og verandaer, var det på Frivolltun forsøk på å kamuflere dører med forheng, sier Nordlie.
– Det stemmer at det er gardiner foran noen glassdører, men dette er for å skjerme pasienter med vanskelig adferd, sier Olsen.
– Dette gjelder for eksempel demente, som leter tilbake til tiden da de hadde oversikt. Da hjelper det ikke nødvendigvis å få gå ut, og vi bruker hjelpemidler som erindringsrom og album med gamle bilder i tillegg til å gå tur med dem, sier teamsykepleier Synnøve Tengesdal.
Mangler informasjon
– Vi fikk inntrykk av at det manglet vedtak om låsing hjemlet i Pasientrettighetsloven. Dette er sykehjemmene pålagt å gjøre i hvert enkelt tilfelle, sier Nordlie.
– Vi har gjort vedtak for alle pasientene, men disse ligger i tiltaksplanene våre. For å få innsyn i disse, må man ha tilgang til pc. Problemet er at vi ikke har nok pc-er, og at de ansatte ofte prioriterer andre arbeidsoppgaver enn å sette seg inn i tiltaksplanene. Dette betyr imidlertid ikke at de ikke kjenner pasientene godt, for det gjør de, sier Olsen.
– Vi håper nå å få på plass flere nye pc-er, slik at de ansatte kan bli bedre informert om pasientvedtakene, sier han.
Martin Haugen
martin.haugen@gat.no
