Men bare delvis. To jorder er nå godkjent til økologisk dyrking, etter to år i karens uten kunstgjødsel og sprøytemidler. Mandag leverte han de første lokalproduserte økologiske gulrøttene i Grimstad. En sekk på 20 kilo var bestilt av det kommunale storkjøkkenet på Frivolltun.
Å dyrke økologisk medfører en dyrere produksjon, blant annet fordi kjemiske ugressmidler må erstattes av mekanisk eller manuelt arbeid, som luking på gamlemåten. Kunstgjødsel kan erstattes av kompost, husdyrgjødsel, eller av nedpløying av nitrogenholdige vekster som kløver.
Gamle teknikker
Gården heter Østerhus ytre. Bakke dyrker litt solsikke, gresskar og mais, litt mer gulrøtter, og resten er økologisk kløver som selges som fôr, på de 16 dekarene som er godkjent. Men han driver over 180 dekar på vanlig måte, vesentlig med kål og rødbeter til Findus, og hestehøy for salg.
Utvikling av nye teknikker er alltid en utfordring. For eksempel prøver han nye skjær på den gamle trollramma til å radrense og hyppe, for å kvele ugress og hindre at sola gjør gulrøttene grønne i toppen.
– Min produksjon i år er et stort dyrkingsforsøk, der jeg prøver grønngjødsling og biokompost fra Støleheia i Kristiansand, pluss innkjøpt økologisk gjødsel. Dessuten prøver jeg ut sorter, forskjellige måter å kontrollere ugresset på, og bruk av insektnett. Jeg sår på seng, og hypper opp driller, forteller Bakke.
Ungdom liker det
Han synes det er spennende, og ser på det som en faglig utfordring. Men mener det må være rom for både konvensjonell dyrking og økologisk.
– Jeg ser at ungdom er mer miljøbevisste, og de ønsker økologiske varer. Dette er «in» i mange unge kretser, på festivaler for eksempel. Over tid vil det bli mer og mer etterspurt. Det økologiske markedet er økende, selv om det går litt opp og ned. Og vi i Grimstad har fordelen av tidligheten og klimaet som andre ikke har.
– Men hvordan er du fornøyd i din første sesong?
– Prøvedyrkingen ser lovende ut. Jeg har lært mye, og er optimist for videre dyrking. Og meitemarken er kommet tilbake! Den er god for å få en luftig jordstruktur, for omdanning av humus og for næringstilgangen til røttene. Den liker jo humus og husdyrgjødsel, men ikke plantevernmidler og handelsgjødsel, sier Bakke.
– Det er vanskelig å spå. Men jeg tror utviklingen går som i boligmarkedet, hvor det alltid på sikt når et høyere nivå, selv om det er korte nedturer.
– Det økologiske salget falt under finanskrisen, men nå øker det igjen. Jeg gjør jo ikke dette for moro. Jeg har tro på at markedet kan betale meg for den ekstrakostnaden som ligger i denne produksjonen, sier Bakke.

Svein Per Hardeberg
svein@gat.no