– Hensikten er å veilede ut fra den enkeltes behov, sier ledende helsesøster Berit Lemme (f.v.), helsesøster Marianne Egeberg, jordmor Kar Ann Jørdre og helsesøster Birgitte Dreijer, og gjør oppmerksom på at det ikke skal være noe ammepress. Det kan være mange grunner til ikke å ønske å amme, og det skal respekteres, sier Jørdre og nevner blant annet overgrep, operasjoner, sykdom.
Ammekyndig helsestasjon
Grimstad helsestasjon er én av fem helsestasjoner som de første i landet er godkjent som ammekyndig helsestasjon. Det ble markert med blomst- og bevisoverrekkelse da Nasjonalt kompetansesenter for amming markerte sitt 10-årsjubileum på Rikshospitalet forrige uke.
Det hele begynte i februar 2007 da ledende helsesøster Berit Lemme fikk en telefon fra Nasjonalt kompetansesenter for amming.
– De lurte på om vi kunne være interessert i å være en pilothelsestasjon i Norge, forteller Lemme. Og sånn ble det.
Det ble satt ned en arbeidsgruppe på fem som begynte å jobbe etter ammesentrets retningslinjer. Det ble jobbet med blant annet faglitteratur, praktiske øvelser og kollokviegrupper, og sammen har de jobbet seg frem til en felles skriftlig ammeprosedyre for helsestasjonen.
10 trinn
Helt siden tidlig på 90-tallet da WHO og UNICEF lanserte et verdensomspennende konsept The Baby Friendly Hospital Initiativ, og med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap utarbeidet «10 trinn for vellykket amming», har det vært et økt fokus på amming og fordelene ved dette.
– Det var da man begynte å ha barnet inne hos seg hele døgnet, fortsetter Lemme og tenker da på sykehusoppholdet rett etter fødselen.
I 2005 ble det arbeidet for at konseptet også skulle gjelde nyfødtavdelinger og helsestasjoner, for i våre dager er liggetiden på sykehuset minsket betraktelig slik at mange mammaer reiser hjem uten at ammingen er kommet ordentlig i gang. Hjemme bli de overlatt til seg selv, og det er lett å gi opp.
Lemme sier at helsestasjonen veldig tidlig begynte å sende inn personalet på kurs på ammesentret for å få kunnskap om temaet.
– Vi var også en av kommunene der alle helsesøstrene hadde deltatt, sier hun.
Oppdatering
– Når det kommer nye ansatte, så har vi et studieopplegg de kan følge, sier helsesøster Birgitte Dreijer som sammen med kollega Marianne Egeberg var i Oslo og mottok beviset.
Arbeidet er på langt nær ferdig, og helsesøstrene bedyrer at det er snakk om kontinuerlig oppdatering og bearbeiding av prosedyren hvert andre år. Hensikten er å redusere andelen som opplever problemer ved amming ved å kartlegge problemet og gi konkrete forslag til løsninger.
Mødrene har selv mye kunnskap og motivasjon.
– Vi er blitt enda mer bevisst at en tidlig kontakt mellom oss og familien ofte er nøkkelen til å få en god start, sier Dreijer og legger til at de innen 48 timer etter at de har fått beskjed fra sykehuset om hjemkomst, skal ha tatt kontakt med familien.
– Hvis det er et problem, får vi gjerne telefon fra sykehuset, sier hun og blir supplert av Egeberg:
– Foreldre er så flinke i dag og de vet best for sine barn. Vi skal bare stå på sidelinjen og hjelpe dem, sier hun.
