Dette blir en utstilling utenom det vanlige. For bare tenk deg store bilder montert direkte på den 40 meter høye granittveggen. Og for publikum blir det ingen rolig «spasertur» på et flatt gallerigulv. Nei, nå blir det å vandre rundt i amfiet, klatre i trapper og vandre på broer, titte bak kjempesteiner, kort sagt litt «jobbing». Men også en enestående sjanse til å komme bak «scene-teppet».
Og utstilleren er slett ikke noen hvem som helst. Den populære og til tider kontroversielle kunstneren Terje Brofos (69), alias Hariton Push­wagner, er ikke bare kjent som en av Norges viktigste samtidskunstnere. Han har også blitt en av de mest omtalte kunstnerne her i landet de siste årene, blant annet på grunn av hans paradoksale personlighet. Og nettopp hans samfunnskritiske tenkemåte og underfundige person gjør Pushwagner til mer enn bare en hvilken som helst kunstner.

Flere priser
I disse dager opplever Pushwagner et stort kunstnerisk gjennombrudd.
Han mottok pris for beste utstiller på Høstutstillingen i 2008, og har i år blitt beæret med Oslo Bys Kunstnerpris, samt Sproingprisen for årets beste tegneserie.
På toppen av dette ble billedromanen «Soft City» kåret til Norges vakreste bok i 2009 av Grafill – Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon.
Dette arbeidet var ferdig allerede 1976, men det skulle altså ta 32 år før den ble utgitt som bok.

I utlandet
Ved åpningen av Berlin-biennalen skrev The New York Times at Soft Citys «disturbing urban images» var et av høydepunktene på biennalen.
Süddeutsche Zeitung åpnet sitt hovedoppslag med en presentasjon av Soft City, som ifølge avisen skildrer «der reine Horror» der solen er et «orwellsk overvåkingsøye”. Og videre: ”Den grandiose billedromanen viser angstversjonen av en komplett gjennomrasjonalisert metropol, som var det en feberdrøm”.
Magasinet Artinvestor skrev om Soft City at de 264 tusjtegningene var «et av de mest spennende arbeidene» blant kunstverkene ved Berlinbiennalen.
Og vi kan føye til at listen over utstillinger hvor han har deltatt, både separat og sammen med andre, etter hvert er blitt meget lang, og inneholder mange prestisjefylte gallerier.

Kunstneren
Mannen er født som Terje Brofos. Men i hippieepoken på begynnelsen av 1970-tallet skiftet han navn til Hariton Pushwagner. Hari- står for hare Krishna, -ton gir navnet tyngde. Og Pushwagner refererer til supermarkedenes trillevogner, et spark til konsumsamfunnet.
Pushwagners originale stil begynte på 1968-1969-tallet. da møtte han forfatteren Axel Jensen. Jensen var på jakt etter en tegner, han ville nå et større publikum og ønsket å eksperimentere med tegneserie-sjangeren. De to fant hverandre, Pushwagner tegnet og Axel Jensen skrev.

Dokumentarfilm
Under vernissagen og åpningsfesten i Fjæreheia førstkommende mandag kveld har Pushwagner selv meldt sin ankomst.
Det samme har dokumentarist og filmskaper Even Benestad, som i disse dager er i gang med en større dokumentar om denne kunstneren, som ble født på Oslos vestkant, men som mistet grepet og ble en ruset uteligger som ingen trodde skulle klare å stable seg på beina igjen. Nå er han et hett navn innen internasjonal samtidskunst.
Utstillingen åpner mandag kveld, og varer frem til 1. august. Den er åpen for alle, og det er gratis inngang.
– Men hva skjer hvis det blir regn? Alle bildene henger jo ute.
– Det blir ikke regn, vi har bestilt godvær!
Vi håper at bestillingen fra Stian Tobiassen og resten av gjengen i Fjæreheia Drift er notert.