– Se på disse vakre rosettene i taket, sier Sigfrid Skalleberg. Adressas utsendte har vandret opp en utrolig vakker trapp til 2. etasje. Her ligger tre stuer på rekke og rad, og midt i hvert tak finner vi noen utrolig flotte rosetter, eller stukkatur som det så fint heter på fagspråket.
Alle tre er forskjellige, og to av disse er fremdeles i sine originale farger.
– Den ene er malt på nytt, men da passet man godt på å beholde de originale fargene, sier Sigfrid Skalleberg.

Blitt bok
Hun og husbond Leif kjøpte dette huset i 1955. Her hadde det i mange, mange år vært posthus, og det var her to postgutter i 1896 hadde stjålet en stor mengde amerikabrev. Dette hadde pågått en stund, og man begynte å få mistanke om at noe ikke var som det skulle.
Guttene følte at det begynte å brenne under føttene, og stakk av til Kristiania med pengene som som hadde ligget i brevene. Vel, hjemme hos den ene fant politiet en stor mengde åpnete brev, og Kristiania-politiet ventet på kaia. Flere brev ble forøvrig funnet 85 år senere under oppussing av et hus i Kirkegaten. Og Erik Aalvik Eriksen skrev bok om historien.
Dette var husets kriminelle historie, en digresjon. Men, huset har inneholdt flere typer virksomhet før Skalleberg overtok. Distriktslegen skal blant annet ha holdt til her og her har vært diverse typer kontorer.

Materialer fra kirken
Tilbake til Heineckes verk.
– Det var Kristen Mørland som en gang fortalte oss at det var Heinecke som hadde bygget dette huset. Og han fortalte at det ble bygget av materialer som ble til overs etter at Heinecke hadde bygget Grimstad kirke. Men det har vi ikke fått bekreftet, forteller Sigfrid Skalleberg.
– Når det ble bygget, vet vi ikke. Eiendommen skal ha gått ut fra Biehuset, der Central hotel holdt til en gang, og det sies at det skal ha vært hovedhuset til «Guldmannen».
«Guldmannen» var Christian Paulsen, som la seg opp en formue på gullgraving i California. Huset på Vesøya som i dag kalles Guldmannens hus, skal ha vært sommerboligen hans.
– Den gang gikk det ikke vei til Vesøya, og vi er blitt fortalt at når familien flyttet dit ut sommerstid, måtte de ha båt og lekter får å få med seg bagasjen, forteller Sigfrid Skalleberg.

Imponerer
Noe av det som virkelig imponerer, er husets trapp, den slynger seg smekkert og elegant opp gjennom to etasjer. Et utrolig vakkert arbeide. Og vi kan jo også henvise til trappen i den gamle barneskolen. Heinecke har tydeligvis hatt sansen for herskapelige trapper.
Ellers er huset i Storgaten 15 veldig godt bevart. Vi har nevnt rosettene, men taklister og gulvlister er de originale, og ikke av det slaget man i dag kjøper i metervis på en byggshop. Også dørene er de originale, massive og tunge dører med pent utskårne speil. I første etasje er det også en flott dør pyntet med med farget blyglass.
Heineckes hus er bygd for å vare.
– Vi skulle lage større åpning melom to av stuene, og da viste det seg at veggen besto av bjelker som sto tett i tett. Det var nesten umulig å komme gjennom, forteller Torbjørn Skalleberg.
Og en liten titt på loftet viser at her er brukt materialer av store dimensjoner, materialer ment for å vare.
Etter at Skalleberg kjøpte huset, flyttet postkontoret til lokalene der Dolly Dimple’s er i dag. Og siden har det vært husets første etasje vært brukt til butikklokale.